URÆD Mark II dag/dato - Stormsort
Variasjoner:
Forhåndsbestilling. Levering januar 27.
Stormsort - mørk som Atlanterhavet en stormnatt i 1904. URÆD Mark II i stormsort er den mest tidløse av de tre, en klokke som passer like godt til dress som til seilerjakke.
I 1904 la Ålesunderen Ole Brude ut på en reise mange mente var umulig. I en eggformet livbåt han hadde konstruert selv, krysset han Atlanterhavet. Båten het URÆD - og oppfinnelsen hans har siden reddet tusenvis av liv.
Mer enn 120 år senere lever historien videre.
Med ukedagene på norsk er URÆD Mark II en klokke med tydelig norsk identitet.
Drives av sveitsisk Sellita SW240-1 automatisk urverk, synlig gjennom baklokket i safirglass. Foran beskytter ripebesikkert safirglass skiven. Den roterende keramiske bezelen har 12-timersskala, slik at du kan følge en ekstra tidssone. Vanntett til 100 meter.
Leveres med en solid sort gummireim. Stållenke fås som tilvalg.
Kun 300 individuelt nummererte eksemplarer av hver farge.
SPESIFIKASJONER
- Dimensjoner:
- Diameter: 40mm
- Tykkelse: 12,9mm
- Lug to lug: 46,6mm
- Urverk: Sellita SW240-1 Elaboré, sveitsisk automatisk urverk
- Antall juveler: 26
- Dag/dato: Norske ukedager i buet vindu øverst, datovindu kl. 3
- Kasse: 316L rustfritt stål, børstet og polert
- Glass: Safirglass med antirefleksbelegg
- Baklokk: Safirglass med innsyn til urverket
- Bezel: Keramisk, roterer kun én vei
- Lume: Super-LumiNova BGW9 på besel, visere og indeksene
- Gangreserve: 38 timer
- Vanntetthet: 10 ATM / 100 meter
- Reim: Sort gummireim. Stållenke som tilvalg
- Lug bredde: 20mm
GARANTI
Denne klokken leveres med 2 års garanti. Garantien dekker fabrikasjonsfeil på klokken. Garantien gjelder ikke for deler som har blitt påvirket av arbeid utført av en uautorisert tredjepart og/eller skader som skyldes uhell.
Velg alternativer
SWISS MADE Sellita SW240-1, automatisk urverk
URVERK
Sellita SW240-1 er et sveitsisk automatisk urverk med både dag- og datovisning. Urverket brukes av flere anerkjente klokkemerker.
Automatisk opptrekk: Klokken trekkes opp av bevegelsene til håndleddet.
Dag- og datovisning: Viser både ukedag og dato.
Manuell opptrekk: Kan også trekkes opp ved hjelp av kronen.
Sekundstopp (hacking): Sekundviseren stopper når kronen trekkes ut for tidsjustering, slik at klokken kan stilles presist.
DE NORSKE UKEDAGENES OPPRINNELSE
Mandag
Mandag er månens dag. Måne er en norrøn gud og bror av Sol. Gudene likte ikke at faren hans, Mundilfare, hadde oppkalt ham etter månen. Derfor dømte de Måne til å trekke månen over himmelen hver natt.
Tirsdag
Tirsdag er oppkalt etter Tyr, sønn av Odin og krigens gud. Tirsdag ble regnet som den beste dagen for slag.
Onsdag
Onsdag er oppkalt etter Allfaderen, Odin. Odin var den klokeste og mektigste av alle gudene. Da kristendommen erstattet den norrøne troen, var det vanskelig for de kristne prestene å godta at en av ukedagene var oppkalt etter en hedensk gud. De forsøkte å gi dagen navnet «Midtuke», men det lyktes ikke.
Torsdag
Torsdag er oppkalt etter Tor, kanskje den mest kjente av de norrøne gudene. Dette var den helligste av alle dagene. Viktige møter og ting skulle helst begynne på en torsdag. Torsdagen ble også regnet som den dagen magien var sterkest.
Fredag
Fredag er Frigg og Frøyas dag. De var gudinner for kjærlighet og fruktbarhet, og fredag var kjærlighetens dag.
Lørdag
Lørdag kommer av det norrøne «laugardagr», som betyr «vaskedag». Lørdag var tradisjonelt dagen for rituell rensing.
Søndag
Søndag er solens dag, og tradisjonelt ukens første dag. Sol var Månes søster og ble oppkalt etter solen. Akkurat som med Måne likte ikke gudene farens navnevalg, og de dømte henne til å dra den virkelige solen over himmelen hver dag.
INSPIRASJON
HISTORIEN OM URÆD
Noen historier fortjener å bli fortalt på nytt.
I 1904 la en ung norsk oppfinner ut på en reise som skulle utfordre datidens oppfatning av sikkerhet til sjøs. Med en banebrytende livbåt, en urokkelig tro på sin egen idé og Atlanterhavet foran seg, satte Ole Brude kursen mot Amerika.
Båten het URÆD.
Mer enn 120 år senere lever historien videre i URÆD Mark II.
Ole Brude – mannen som ville gjøre havet tryggere.
På begynnelsen av 1900-tallet var havet både en livsnerve og en konstant fare. Skipsforlis kostet utallige menneskeliv, og datidens åpne livbåter ga liten beskyttelse mot kulde, storm og høye bølger.
Ole Brude fra Ålesund mente at det måtte finnes en bedre løsning.
Han så for seg noe helt annet enn de tradisjonelle livbåtene: en lukket konstruksjon som kunne beskytte menneskene om bord, selv under ekstreme forhold.
Ideen var like enkel som den var revolusjonerende. I stedet for å kjempe mot havets krefter skulle livbåten være konstruert for å tåle dem.
En visjon tar form.
Brude utviklet tegninger og planer for en eggformet livbåt bygget i stål. Den skulle være overbygd, robust og i stand til å holde mennesker trygge gjennom uvær som ville gjort tradisjonelle livbåter svært utsatte.
Men veien fra idé til ferdig fartøy var krevende.
Brude måtte skaffe finansiering, overbevise andre om at konstruksjonen var mulig og finne et verksted som kunne bygge den.
I 1904 ble båten bygget ved Aalesunds Mekaniske Verksted. Samme år ble Ålesund rammet av den store bybrannen, noe som bidro til forsinkelser i prosjektet.
Resultatet var et fartøy verden knapt hadde sett maken til.
Den var bare 5,5 meter lang, 2,4 meter bred, laget av galvaniserte stålplater og utstyrt med seil, kjøl og et lite utkikkstårn.
Den fikk navnet URÆD.
Fire menn. Én livbåt. Et helt hav.
Ole Brude ønsket ikke bare å presentere en ny oppfinnelse. Han ville bevise at den fungerte.
Planen var ambisiøs: Han skulle seile URÆD fra Ålesund til Amerika, krysse Nord-Atlanteren og demonstrere livbåtens egenskaper for verden.
Den 7. august 1904 la Brude og tre besetningsmedlemmer ut på den historiske reisen.
De hadde ingen motor. Bare seil, navigasjonsutstyr, begrensede forsyninger og tilliten til en konstruksjon som aldri tidligere hadde blitt testet.
Overfarten ble langt tøffere enn forventet.
Stormer, enorme bølger, sykdom og skader på båten satte både mannskapet og oppfinnelsen på prøve. Underveis brakk masten, og de fire måtte kjempe for å holde fremdriften oppe.
Etter mer enn tre måneder på havet nådde de Newfoundland 15. november. Reisen fortsatte langs den amerikanske kysten, før URÆD ble kastet på land i en storm ved Gloucester i Massachusetts, i januar 1905.
Den krevende ferden hadde vart i omtrent fem måneder.
Brude hadde bevist at den lukkede livbåten kunne beskytte mennesker gjennom en ekstraordinær reise over Atlanterhavet.
Forut for sin tid.
En oppfinnelse som pekte mot fremtidens livbåter.
Til tross for den oppsiktsvekkende overfarten fikk ikke Ole Brudes konstruksjon det gjennomslaget han hadde håpet på.
Ideen var radikal, produksjonen kostbar, og sjøfartsindustrien var ikke klar for en så omfattende endring.
Men Brudes grunnleggende tanke skulle vise seg å være langt forut for sin tid.
Først flere tiår senere ble overbygde livbåter vanlig innen internasjonal skipsfart.
I dag bygger moderne lukkede livbåter på det samme sentrale prinsippet: å beskytte mennesker mot havet gjennom en solid, omsluttende konstruksjon.
Ole Brude var en pioner. URÆD var et tidlig skritt mot fremtidens redningsfartøy.